Antall lamaer og alpakkaer i Norge er det ikke lett å finne nøyaktige tall på. Ikke alle registrerer besetninger, antall dyr eller søker om støtte. Vi antar f.eks. at antall alpakkaer i Norge har passert 2000, men statistikken viser noe annet siden ikke alle alpakkaeiere søker om tilskudd og det samme gjelder for andre husdyr. Den beste indikatoren er likevel søknader om produksjonsstøtte. I denne statistikken kan vi også se trender.
Etter et nylig avslag på erstatning for en alpakkaeier som mistet to alpakkaer til gaupe har Norsk kamelidforening sendt en henvendelse til Miljødirektoratet for å få klarhet i hvordan lover, forskrifter og vurderinger fra myndighetenes side ser på erstatninger til kameldyrhold ved angrep fra rovvilt, og hvilke rettigheter man har til å forsvare dyrene.
Kameldyr blir sjelden eksplisitt nevnt i norsk lovverk, men blir heller noen ganger satt i samme bås som andre arter. Alpakkaer, lamaer og andre kameldyr er ikke oppført som husdyr eller bufe. Derfor kan det være vanskelig å se hva utfallet vil være ved søknader om erstatning og om nødvergeretten er tilgjengelig for kameldyrhold. Vi har bedt om en klargjøring ift dette.
Aktuelt lovverk:
Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §19
Svar fra Miljødirektoratet ang rovdyr
KOORIMP beskriver seg selv slik:
KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. KOORIMP ble opprettet av en samlet norsk husdyrnæring for å hindre innførsel av smittestoffer som kan gi sjukdom hos dyr og mennesker.
Det er viktig her å huske på at KOORIMP er primært for de tradisjonelle husdyrene i Norge, som NKS, NRF, gris, fjørfe, og ingen kamelideiere eller -organisasjoner har noen gang vært med på utformingen av regelverket KOORIMP forfekter. Derfor er det kanskje ikke så rart at de som ønsker å importere kamelider til Norge og spør KOORIMP om råd, slik gjerne Mattilsynet anbefaler, får til svar "ikke gjør det". Det er dessverre vanskelig å bygge opp en næring basert på avl på de beste individene uten å gjøre importer.
Ta kontakt med komiteen for offentlige anliggender:
Norsk Kamelidforening (Nkam) ønsker at publikum, faglig personell og kamelideiere skal forstå det sentrale i saken om Psoroptes ovis, og går gjennom sakens innhold og den nye faglige vurderingen til Veterinærinstituttet (VI) i denne artikkelen.
VI gikk sterkt ut med saueskabb på alpakka og fikk mye pressedekning for dette. Dyreeier kommenterte dette i en oppfølgende artikkel. Nå har VI etter to år funnet at dyreeier hadde rett.
Det sentrale er dette: Alpakkaer og lamaer kan ikke få saueskabb.
Det vitner om ignoranse og en uvitenskapelig holdning å kalle det saueskabb hvis du finner P. ovis på kamelider. Det er riktigere å kalle det en øremidd og den bør bekymre en dyreholder eller veterinær like lite som øremidd på kaniner
og behandles deretter.
Som kamelideier må du forholde deg til følgende lover og forskrifter:
Forskrift om endring i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer og andre forskrifter om dyrehelse
Forskrift om velferd for produksjonsdyr
Forskrift om merking og registrering av lamadyr og oppdrettshjort
Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer
Forskrift om næringsmessig transport av dyr
Forskrift om import av levende dyr