Kamelider er noe av det sunneste du kan ha på gården, men de kan likevel bli smittet av sykdommer. Smitte fra andre gårder, som MRSA eller parasitter, må håndteres før de får en sjanse til å komme til dine dyr. Derfor må du tenke smittevern. Stopp problemene ved døra.
Ved en inngang til dyreområdene bør du ha en sluse. Slusen er for deg og dine besøkende. Her skal det være mulig å skifte fottøy og klær, ta på overtrekk, vaske seg i kaldt og varmt vann og å desinfisere seg.
Det du trenger er:
Prøv å gjøre rommet enkelt å bruke så blir det lettere å følge reglene. Husk at inspektører fra Mattilsynet, veterinærer og andre dyreeiere har vært borti andre dyrehold som kan være smittet.
Om de besøkende er fra andre gårder, Mattilsynet eller veterinær er dette et minimum.
På vei inn til dyrene:
På vei ut:
Rekkefølgen er vesentlig. Du ønsker ikke å ta på overtrekket med skitne hender på vei inn, mens på vei ut er overtrekket like skittent som hendene.
Du som dyreeier bør tenke på lignende måte, men det er mer praktisk med egne klær og støvler for dyreområdene. Disse skifter du til og gjenbruker.
Grupper av dyr bør skilles av i egne innhegninger. Vi anbefaler tre meter mellom hver innhegning som "dødsone" hvor ingen dyr normalt skal være. Denne sonen hindrer det meste av smitte mellom innhegninger. De er også praktiske når du selv skal flytte dyr, utstyr eller for til og fra innhegninger og gir oversikt.
Å dele inn i flere innhegninger gjør det også mulig å rotere beiter, noe som senker smittepresset uten bruk av kjemikalier eller medisiner.
Sykdommer og parasitter kan komme via dyr utenfor gården, f.eks. ville dyr eller dyr som er løse fra andre naboeiendommer. Gården bør derfor ha en barriere mot disse. Gjerdene bør hindre inntrengning over og under, og mellom den ytre barrieren og innhegningene bør det være minst en meter til dine dyrs innhegning.
I det siste har skrantesjuke vært mye i media, som sprer seg i vilt som elg, og i Storbritannia har de store problemer med storfetuberkulose som sprer seg via bl.a. grevlinger. Grevlinger graver.
Hold dyrerom rene og tørre året gjennom. Dyrene skal alltid ha mulighet til å gå et sted hvor de kan holde seg tørre og hvor det er trekkfritt. Dyrerommene bør ha gulv som er mulig å holde rent. Jordgulv er vanskelig å holde rent.
Sørg for at det er plass nok i dyrerommene for det antall dyr som skal bruke det. For dårlig plass gir stress og øker faren for smitte mellom dyrene. Stress gir åpning for smittestoffer, også midd, å få et overtak.
Sørg for at du har et område på gården som er "nøytral grunn", dvs. et område dyra vanligvis ikke bruker. Dette området er egnet for bedekninger. Spesielt hvis du tar inn dyr utenfra som skal bedekkes eller som bedekker dine dyr. Du ønsker ikke å ta dyr utenfra inn til dine dyr, og det samme bør gjelde dyreeierne for dyra som kommer utenfra; de bør heller ikke å blande sine dyr med dine.
Sørg for at dyr som kommer utenfra har verifisert helsestatus, og rengjør de rundt kjønnsorganene før bedekning.
Det handler ikke om mistanke om smitte, men om å ikke åpne for mulige smitteveier for smittestoffer du ikke vet noe om.
Mus, rotter, insekter og andre dyr vil gjerne ha tak i fòret til dyra dine, og disse dyrene kan ta med seg sykdommer inn og ut av dyreholdet.
Ha en pågående strategi for bekjempelse av slike dyr ift fòret spesielt, og sikre f.eks. kraftfòr i egne tørre rom.
Livdyrtransporten skal alltid holdes ren. Dette er spesielt viktig om den er blitt brukt av dyr som du ikke har kontroll over. Du bør derfor rengjøre den mellom hver transport, både innvendig og utvendig.
Alpakkaer skal klippes en gang i året. Midd og andre smittestoffer kan sette seg på klippeutstyr og både personell og utstyr bør derfor behandles som risikoelementer.
Personell skal gå gjennom samme prosedyre som nevnt over, og utstyret de skal bruke skal også være rengjort og desinfisert før bruk på dine dyr. På samme vis skal utstyret rengjøres før det brukes på neste gruppe dyr, dine eller andres.
Ha alltid en ren dyreinnhegning klar for slike tilfeller. Alle dyr som kommer til gården fra andre dyrehold bør plasseres i en karantene før de blir en del av resten av flokken.
Ved ankomst, eller aller helst før, skal du alltid sjekke de nye dyrene for sykdommer eller parasitter, og en behandling for både ekto- og endoparasitter er på sin plass. Du bør kunne forvente å få en helseattest for dyrene som kommer fra avsendende dyrehold.
Nye dyr bør holdes i karantene, adskilt fra dine andre dyr, i minst en måned.
Utstillinger er en fin måte å få vurdert dyra sine av dommere, og kan være viktig for markedsføring. Men utstillinger er også et sted hvor man kan plukke opp smittestoffer. De færreste utstillinger sikrer fasilitetene og hendelsene godt nok, så dette må du sørge for selv:
Oppstallingsområdet ditt er som gården din og du bør tenke på samme måte. Husk at du kan be dommeren om å bruke en desinfiseringsserviett før han/hun sjekker ditt dyr.
Fiberutstillinger er tryggere, men fiber for utstilling er ikke vasket og både parasitter og sykdommer kan ligge i fiberen. Sørg derfor for at dommer og andre som håndterer fiberen vasker/desinfiserer hendene før de håndterer din fiber.
Alle dyrehold bør ha en logg for alle behandlinger av dyrene, besøk utenfra, forflytninger av dyr, medisinering, osv.
Du kan bruke papir, regneark eller egne programmer for dette. Dette gjør det mulig for deg å holde oversikt over hva som har skjedd og se tilbake på hendelser som kan forklare senere hendelser. Du, veterinærer og Mattilsynet vil sette pris på at du har en slik logg.
Smittestoff kan være bakterier, virus og parasitter. Eksempelvis:
Tenk på hvordan du kan hindre de ovenstående å forflytte seg mellom dyrene.