Norsk Kamelidforening

Samarbeid, vekst og organisering

Generell sykdomssituasjon for kamelider

Kamelider passer inn i Norge

Kamelideiere opplever at myndigheter anser kamelider som en helsefare i norske husdyrnæringer. Hvis man tar seg tid til å undersøke hvordan de faktiske forhold er vil man se at dette ikke er helt korrekt.

Vi i Nkam har skrevet til flere husdyrorganisasjoner angående kamelidenes plass i norsk landbruk, men vi har så langt ikke fått noen respons. Vi har blitt informert om at enkeltpersoner og grupper innenfor Veterinærinstituttet, Mattilsynet, NSG, KOORIMP og Animalia har svært negative holdninger til kamelider, og enda de ikke ønsker å si hvorfor håper vi dette vil endre seg etterhvert som kunnskap blir gjort tilgjengelig.

Det er ikke et eneste dokumentert tilfelle hvor alpakkaer eller lamaer har smittet andre husdyr med sykdommer eller parasitter.

Alle organisasjoner som gir råd om dyrehelse, statlige eller ikke, plikter å gi ut korrekt og oppdatert informasjon. 

Kamelider har svært sjelden sykdommer, og sykdommer sprer seg dårlig gjennom kamelidflokker uavhengig av om det er andre arter der eller ikke. Kamelider liker ikke kroppskontakt med hverandre eller andre dyr. Dette er den direkte årsak til at smitte spres sakte i kamelidflokker. I en flokk med sau, geit, gris eller storfe sprer derimot sykdom seg lett, men selv i disse flokkene vil en kamelid i mange tilfeller unngå smitte. Adferden til kamelider gjør at de ikke lett blir smittet og heller ikke lett smitter andre husdyr eller kamelider.

Her er den største feilslutningen organisasjonene gjør: De tror at sykdommer sprer seg like fort i kamelidflokker som i de vanlige flokkene med husdyr, og at kamelider har like mange sykdommer som de er vant til fra andre husdyr som sau og geit. 

Sau får en rekke sykdommer helt rutinemessig, og geit og storfe får (fortsatt) paratuberkulose jevnlig. Kamelider, derimot, får ingen sykdommer jevnlig i Norge eller land vi kan sammenligne oss med. 

Disse sykdommene er listet opp på sau hos Animalia:

  • Blåtunge
  • Brucellose
  • Miltbrann
  • Munn og klauvsjuke
  • Peste des petits ruminantes
  • Sauekopper
  • Border disease
  • Caprine arthritis og encephalitis (CAE)
  • Infeksiøs agalakti
  • Lungeadenomatose
  • Mædi
  • Skrapesjuke
  • Tuberkulose
  • Ondartet fotråte
  • Sjodogg
  • Pulpanyre
  • Byllesjuke
  • Munnskurv
  • Litteraturen lister geit og sau som reservoar for Psoroptes ovis.

I en uformell spørreundersøkelse på en sauegruppe hvor man etterlyste de fem viktigste sauesykdommene fikk man disse svarene:

  • Jurbetennelse
  • Listeriose
  • Klauv-problemer
  • Lungebetennelse
  • Massevis av parasitter
  • Sjodogg
  • Vitaminmangel
  • Melkefeber
  • Børbetennelse
  • Ledd/klauvbetennelse
  • Alveld
  • Koksidiose
  • Skurv
  • Skjedefremfall
  • Lungeorm
  • Leverikter
  • Pulpanyre
  • Bråsott

På grunn av dette er det innført restriksjoner på flytting av sau og geit.

Det kan virke litt absurd og lite gjennomtenkt å anklage kamelider for å være sykdomsbefengte når ovenstående lister eksisterer. Geitenæringen har hatt et program kalt "Friskere geiter" for å utrydde bl.a. paratuberkulose hos geit, men lyktes ikke. Ingen av de ovenstående sykdommene er dokumentert påvist på alpakkaer eller lamaer i Norge på de 20-30 årene disse dyrene har vært her, selv om det ifølge Mattilsynet er slik at to av tre kamelider blir holdt sammen med andre husdyr. Veterinærinstituttet bekrefter dette og kan vise til 150 obduksjoner av kamelider de siste årene uten at de hadde noen sykdommer.

PS. Det finnes to aktuelle typer paratuberkulose. En ovin, som rammer sauer, og en bovin som rammer storfe. Geiter kan bli smittet av begge disse to typene. Kamelider kan bli smittet av ovin type slik sauer også kan. 

Nkam har blitt konfrontert med mange påstander, og vi vil gi svar på de under. Vi har fått uttalelser fra eksperter på området som har langt mer erfaring enn norske institusjoner, ofte ligger opptil 30 års forskning bak svarene våre. Vi har overlevert mange vitenskapelige rapporter, skriv og uttalelser til myndigheter og organisasjoner som motarbeider norske kamelideiere, men det blir avvist og avfeid. Fra innsiden av organisasjonene vet vi at interessen for utenlandske forskningsresultater er liten, norske "eksperter" vil finne ut av det selv og "alle veterinærer vet at Veterinærinstituttet aldri tar feil". Å i det hele tatt kontakte Veterinærinstituttet er oppfattet som ubehagelig for veterinærer og ansatte i Mattilsynet. Mattilsynet gjør som Veterinærinstituttet sier. Organisasjoner som NSG og Animalia lener seg på Mattilsynet. Og Veterinærinsituttet tar aldri feil og er ikke interessert i ekspertise fra land som har jobbet med kamelider i flere tiår lenger enn Norge.

Her skal vi gå gjennom påstandene til organisasjoner steg for steg, og vise hvor organisasjonene går feil.  

Påstand 1: Alpakkaer og lamaer deler parasitter med andre, norske husdyr

Dette er korrekt, og betyr at man ved å innføre kamelider i f.eks. en saueflokk vil få en økt parasittbelastning i flokken på samme måte som om man innførte flere sauer i samme flokk. Likevel er dette en utfordring først og fremst for kameliden ettersom kamelidene har toaletter mens f.eks. sau og geit gjør fra seg overalt, hvilket vanskeliggjør kamelidenes muligheter til å unngå å få parasitter i seg.

Nkam har dokumentert dette via ekspertise fra bl.a. Storbritannia, Australia, USA og Peru, og sendt dette til Veterinærinstituttet, men det blir ikke lyttet til.

Påstand 2: Alpakkaer og lamaer deler sykdommer med andre, norske husdyr

Se under Påstand 1. Det er forøvrig ikke dokumentert et eneste tilfelle hvor kamelider har smittet tradisjonelle, norske husdyr med noe som helst. Dette til tross for at Mattilsynet mener at to av tre kamelider holdes sammen med tradisjonelle, norske husdyr. 

Animalia fraråder på sine nettsider kontakt mellom sau og "eksotiske drøvtyggere (lama, alpakka, o.l.)" med bakgrunn i samme tankegang som påstand 2 og sier "da disse kan ha mange av de samme smittsomme sjukdommene som sau". Dette forutsetter at kamelidene faktisk er allerede smittet av disse sykdommene som de i så fall har fått fra f.eks. sau. Dette rådet om å fraråde kontakt kommer i samme artikkel hvor Animalia lister opp alvorlige sauesykdommer som f.eks. mædi, skrapesjuke, fotråte og byllesjuke. Dette er sykdommer som sau har, men ikke kamelider. Andre problemer som listes opp er resistente parasitter, diarevirus, "osv" og patogene stammer av bakterier som gir sjukdom hos spelam. Resistente parasitter kommer av dårlig planlegging av parasitthåndtering. 

Norske kamelider har ingen resistente parasitter. Det er derfor sau har forflytningsrestriksjoner på seg og ikke kamelider.

Nkam har skrevet til Animalia og spurt hvorfor de publiserer svartmaling av kamelider, men vi har fortsatt ikke fått svar på dette.

Påstand 3: Det er blitt påvist saueskabb på alpakka

Dette er rett og slett ikke sant. Ikke noe sted i verden, hverken i Norge eller ellers, har alpakkaer fått saueskabb. Sau får saueskabb. Alpakkaer får ikke saueskabb, det er biologisk umulig. Alpakkaer kan få en øremidd som heter Psoroptes ovis, og det er det også mange andre dyrearter som kan få, eksempelvis kaniner. Man sier ikke at kaniner får saueskabb, men de kan få Psoroptes ovis i øret. 

For alle andre arter enn sau er Psoroptes ovis primært en øremidd. Man blir kvitt den i løpet av 14 dager, og den gjør liten skade.

Mattilsynet er inneforstått med at midden Psoroptes ovis på kamelider ikke dreier seg om saueskabb, men likevel er det mange ansatte i Mattilsynet som har sterke motforestillinger til alpakka og lama. Det finnes flere stammer av Psoroptes-midd som tidlig på 2000-tallet fikk samme navn, P. ovis, og deri ligger forvirringen. Navneendringen ble gjort fordi Psoroptes-stammene ikke kan skilles morfologisk (utseendemessig).Navneskiftet betyr ikke at Psoroptes har endret adferd. Tidligere ble kamelid-varianten av Psoroptes-midd kalt P. aucheniae.

Psoroptes ovis finnes over hele verden, også i land som ikke har saueskabb.

Veterinærinstituttet har forsøkt å pode Psoroptes ovis fra kamelider til to sauer, dvs fire ører, men all midd døde uten å gjøre noe skade eller forårsake symptomer. Dette stemmer godt overens med det australske myndigheter rapporterte om i år 2000 og hva Universitetet i Bristol rapporterte i 2009.

I epostutveksling med Professor Richard Wall, Veterinary Parasitology & Ecology Group, University of Bristol, sa han:

"no one has yet documented a clinical case of co-infection"

Kamelider har blitt forsket på i vesten helt siden 1957 (Sweatman) fordi kamelidene har en særegen biologi som blant annet inkluderer en svært lav sykdomsfrekvens og høy utholdenhet. Det finnes mengder av informasjon tilgjengelig.

Nkam har kommunisert ekstensivt med Veterinærinstituttet og Mattilsynet på dette temaet, men dokumentasjon fra eksperter med langt mer erfaring og kunnskap om temaet blir avvist og ignorert.

Påstand 4: En importert alpakka hadde saueskabb

Feil. Se Påstand 3. Det første funnet av Psoroptes ovis i 2015 var ikke på en importert alpakka slik det ble hevdet. Den var født i Norge, den sambeitet med sau og geit i en alpakkaflokk på 40, og ingen andre var infisert av Psoroptes ovis. Alpakkaen var syv måneder gammel. Hoppa var ikke infisert, men riktignok importert. Fire år tidligere. Heller ingen andre, hverken sau eller geit, var smittet, og det gjør jo at man lurer på hvor den syv måneder gamle alpakkaen fikk sine midd fra. Definitivt ikke fra utlandet.

Nkam har dokumentert alle deler av historikken til individet, med detaljrik tidslinje, men påstanden blir fortsatt gjentatt om og om igjen. Det er riktig å være skeptisk til importer, og Nkam er helt enig i at importer av dyr skal gjøres med forsiktighet, men det er likevel ikke grunn til å med vitende og vilje komme med feilaktige påstander for å oppnå et eller annet mål. 

Påstand 5: Import av kamelider er en risiko for innførsel av parasitter og sykdommer

Det er riktig. Det gjelder også all annen import av dyr. Hester reiser svært lite kontrollert over grensene og det samme gjelder hunder. En vanlig prosedyre for import av dyr, og også alpakka, ettersom de aller fleste importerte alpakkaer kommer fra ikke-godkjente tredjeland, er følgende:

  • Minimum en måneds karantene og testing for sykdommer før avreise (USA krever 3 måneder)
  • Minimum seks måneder karantene i godkjent tredjeland hvor ytterligere testing gjennomføres
  • Minimum seks måneder karantene i Norge med ytterligere testing

Konklusjon: Kamelider importert fra ikke-godkjente tredjeland er mer testet enn noen dyr født på norsk jord, og deres avkom får en tryggere og renere start.

Storbritannia har problemer med å håndtere sin dyrehelse. De har til enhver tid sykdomsutbrudd av et eller annet slag på minst ett av sine husdyr. Da kamelider først ble importert til Storbritannia ble de møtt av en uheldig dyrehelsesituasjon, og ble smittet med storfetuberkulose. Storfetuberkulosesituasjonen i Storbritannia fører til jevnlige utbrudd av storfetuberkulose, sist i 2016/2017 hvor besetningen til den store oppdretteren EP Cambridge og deres kunder ble kraftig sanert.

Foreninger for alpakkaeiere på kontinentet setter besetninger i karantene hvis det blir importert fra Storbritannia. Importøren får ikke lov til å være med på utstillinger, selge hingstetjenester eller selge livdyr fritt. 

Nkam anbefaler å ikke importere dyr fra Storbritannia, selv om ikke alle er smittet av storfetuberkulose. Import fra Storbritannia er risikabelt.

Nkam har dokumentert hvordan importer foregår og hvordan man også i utlandet tester alpakkaer på omfattende vis. Eksempelvis har kanadiske myndigheter ikke tillit til norske myndigheters karantener eller testing og vil foreta testingen sin selv. Nkam har også dokumentert hvordan storfetuberkulose oppfører seg på kamelider og hvordan testingen hos de mest anerkjente på området, Surefarm i Storbritannia, foregår og fungerer med dokumentasjon fra Surefarm, men det blir ikke tatt til følge i Norge hos Veterinærinstituttet eller Mattilsynet.

Påstand 6: Skabbmidden (saueskabb) graver ganger i huden

Påstanden er feil. Dette er primært en øremidd som sau reagerer allergisk på, med betennelser og infeksjoner i huden. Psoroptes ovis graver ikke ganger, men lever på overflaten av huden. Igjen, den behandles med vanlige medisiner på 14 dager.

Psoroptes ovis har vært samtaletema i Norge siden 2015. Når dyreeiere spør en organisasjon som er til for å gi råd om dyrehelse er det ikke godt nok å sende ut en artikkel som er gammel, mangelfull, utdatert og direkte feil. En artikkel fra 2015 om "Risiko ved hold og import av lama og alpakka", skrevet av Lisbeth Hektoen i Animalia, ble sendt ut i 2017 til en sauebonde som også har lama. Artikkelen hadde en faktaboks ment for å beskrive Psoroptes-midd. Den beskriver Sarcoptes-midd, en helt annen midd som graver ganger, Psoroptes-midd gjør det ikke. Det kan synes som om Animalia ikke vet forskjell på Psoroptes og Sarcoptes og bør da ikke sende ut informasjon til publikum på temaet. Enhver husdyreier som henvender seg til en organisasjon som skal gi helseråd har rett til å få sine spørsmål besvart på en høflig og korrekt måte med oppdatert informasjon. 

Nkam har ved en mengde anledninger påpekt og dokumentert via anerkjente eksperter, litteratur og forskningsrapporter hvordan midd oppfører seg, hvordan behandlingen må gjøres og hvordan man kan behandle for ønsket effekt. Likevel sørger Veterinærinstituttet og Mattilsynet for å komme med misvisende informasjon og råd på alle nevnte områder og setter helse og liv i fare for kamelider i Norge. Mange har henvendt seg til Nkam for å få korrekt informasjon.

Eksempler på feilinformasjon kamelideiere har opplevd fra Mattilsynets inspektører og spurt Nkam om: 

  • En oppdretter fikk høre at Psoroptes var en virus
  • En fikk høre at det ikke handlet om Psoroptes, men om Sarcoptes
  • En fikk helt feil dosering
  • Flere fikk beskjed om helt feil medisin
  • Flere fikk beskjed om å følge helt feil intervaller
  • Flere besetninger fikk beskjed om å gi medisin subkutant (injeksjon under huden) hvilket ikke har noen effekt på Psoroptes
  • En fikk beskjed om at det kunne bli avlivninger av alpakkaer med Psoroptes-midd i øret fordi saueskabb er en A-sykdom
  • Og fler... 

Dette kan tyde på at Mattilsynets inspektører ikke selv vet hva Psoroptes er og hvordan det håndteres.

Påstand 7: Det er mange sykdommer som kan smitte fra kamelider til sau

Denne påstanden forutsetter at kameliden faktisk er smittet av en sykdom.  Hvis den har en sykdom så er det fordi den er smittet av andre husdyr, og som nevnt ovenfor har kamelider fortsatt ikke smittet et tradisjonelt, norsk husdyr med noe som helst. Og i hvert fall ikke saueskabb!

Nkam har påpekt overfor Veterinærinstituttet og Mattilsynet det absurde i at kamelider skal lide fordi andre husdyr kan få sykdommer. Veterinærinstituttet har ikke funnet noen sykdommer på de 150 alpakkaene og lamaene de har obdusert.

Påstand 8: Kamelider bærer på sykdommer

Sitat fra Veterinærinstituttet: Generelt er helsestatusen til kameldyr i Norge god.

Det er greit å påpeke at det ikke finnes noen sykdommer som kamelider bærer på som er spesielt for kamelider og kan smitte andre husdyr.

Påstand 9: Kamelider har ikke forflytningsbegrensninger og kan derfor spre smitte

Det er riktig at regelverket ikke krever begrensninger på forflytninger av kamelider. Det er også riktig at organisasjoner som påpeker dette ikke er interessert i løsninger. Nkam har ved flere anledninger foreslått prosessforbedringer som kan gi mer trygghet ift forflytninger av kamelider i Norge, men ikke fått gehør.  

Grunnen til restriksjoner på forflytninger av eksempelvis sau og geit er at det er sykdommer involvert. Kamelider har ikke vist seg å ha samme sykdomsproblematikk og forflytningsforbud er derfor ikke blitt innført.

Selv om kamelider ikke har forflytningsbegrensninger er de fleste kamelideiere klar over smitterisiko, så når eksempelvis bedekninger skal gjennomføres gjøres dette på nøytral grunn og føtter og bakende blir desinfisert før og etter. Se artikkel om smittevern

Nkam har foreslått en rekke endringer i kommunikasjon med Veterinærinstituttet og Mattilsynet for å bedre kontroll og oversikt over forflytninger internt i Norge og over landegrensene uten å bli hørt, selv om vi fikk gjennom innføring av testing etter parasitter under importkarantener (tidligere måtte dette utføres og betales av importørene selv). Det vanligste svaret er intet svar.

Påstand 10: Parasitter og sykdommer på kamelider blir ikke overvåket

Kamelider i Norge er med i overvåkingsprogrammer for både parasitter og sykdommer. Overvåkingsprogram for paratuberkulose pågår. Programmet for Psoroptes ovis skal avsluttes. Andre programmer som har vært aktive, men er avsluttet, er storfetuberkulose og blåtunge, men alle obduserte eller mistenkte kamelider sjekkes for storfetuberkulose akkurat som storfe og oppdrettshjort.

Etter innspill fra nåværende styremedlemmer i Nkam, men forut for dannelsen av Nkam, er det innført testing for parasitter i importkarantener for kamelider. Tidligere gjorde noen kamelideiere dette selv på egen bekostning og initiativ.

Påstand 11: Kamelider har smittet flere mennesker med sykdommer

Dette er feil. Alpakkaer i Storbritannia har smittet en person, Dianne Summers ble i 2010 smittet av sine dyr under et utbrudd av tuberkulose. Det er stadfestet at det var hennes dyr som smittet henne, og dette ble bekreftet via spoligotypen til dette spesifikke tuberkulosetilfellet. Etter 18 måneder med medisinering ble hun erklært frisk. Hun har fremdeles alpakkaer. På den annen side har minst 200 mennesker dødd av kugalskap, men antall smittede er mye høyere. Ja, man kan få sykdommer av sine dyr, enten det er produksjonsdyr eller kjæledyr.

Veterinærinstituttet skriver at "mennesker" har blitt smittet av kamelider. Altså flertallsform. Sannheten er ett menneske, noe som er ille nok, men det antyder ikke en overhengende fare. Derimot antyder det en svartmaling fra Veterinærinstituttet sin side.

Påstand 12: Det er helt greit å ta avføringsprøver fra bakken

Nei det er det ikke. Mange inspektører fra Mattilsynet tar prøver fra bakken eller ber dyreeier om å gjøre det for de. Ingen av delene er greit. En prøve tatt fra bakken kan være forurenset og dermed gi feil resultat, og det er helt umulig å si hvilket dyr prøven tilhører.

Nkam har tatt opp dette som et problem med Mattilsynet, men fortsatt gjøres slik prøvetaking.

Påstand 13: Det er funnet flere nye parasitter på kamelider som kan smitte til andre husdyr

Feil. Det er funnet en "ny" parasitt, innvollsparasitten Camelostrongylus mentulatus, i Norge. Den ble funnet når en alpakkaimportør gjennomførte testing for parasitter på eget initiativ. Parasitten har vært her siden de første kameldyrene kom hit, siden denne parasitten finnes på så godt som alle kameldyr uten at noen merket seg dette. Mattilsynet er inneforstått med dette og at den ikke ble funnet fordi det ikke ble testet for parasitter i importkarantener og berømmet dyreeier for initiativet. 

Det er ikke dokumentert noen tilfeller av smitte eller problemer med denne parasitten som har vært i Norge i mange tiår siden de første kamelidene kom hit.

Påstand 14: Lamaer og alpakkaer er nye arter i Norden

Det er feil. Alpakkaeiere i f.eks. Sverige har hatt alpakkaer siden 1986. Sverige har heller ikke hatt noen utbrudd av sykdommer eller andre problemer med dyrehelsen etter alpakkaenes ankomst.

Påstand 15: Det er funnet resistente Haemonchus contortus på alpakka i Sverige

Nkam har ikke klart å finne kilder på dette, hverken hos svenske myndigheter eller generelt på internett. Vi har derimot funnet kilder som beskriver resistente H. contortus på sau på i Sverige. 

Vi oppfordrer Animalia til å gi oss kilde på påstanden, siden de fremsatte den.

Påstand 16: Det er påvist flere tilfeller av byllesyke på alpakka i Sverige

Svenske Gård & Djurhälsan og Sveriges lantbruksuniversitet oppgir kun ett tilfelle, i 2003 på allerede syke dyr fra Tyskland, av denne sykdommen på alpakka i Sverige. På sau er det flere tilfeller i Sverige, og i f.eks. Storbritannia har ca 18% av sauebesetningene denne sykdommen.

Nkam oppfordrer Veterinærinstituttet til å gi oss kilder på påstanden, siden de fremsatte den.

Påstand 17: Kamelider er et reservoar for Psoroptes ovis

Parasitolog Bornstein i Sverige har plukket opp denne påstanden om kamelider fra en annen skribent. Sweatman, Richard Wall, Aiden Foster, og en lang rekke andre eksperter, forskere og vitenskapsmenn på ektoparasitter har funnet at sau og geit er reservoarene for P. ovis. Disse har kompetanse på kamelider og sau. Som nevnt over er det ikke påvist et eneste tilfelle av overføring fra kamelider til andre husdyr. 

Kanskje er det slik at ethvert dyr som har Psoroptes ovis er å anse som et reservoar?

Påstand 18: Kamelideiere nusser på sine dyr og det er farlig

Det er sant at kamelideiere nusser på sine dyr. Kanskje det er sant at de fleste dyreeiere nusser på sine dyr? 

 

Avslutningsvis

Dette dokumentet vil bli holdt oppdatert etterhvert som vi møter på flere feilinformerte etater, organisasjoner og personer som uttaler seg om kamelider. Vi har permer fulle av vitenskapelige rapporter og skriv, konversasjoner med forskere, professorer og eksperter, samt omfattende litteratur i våre kontorer som besvarer det aller meste av spørsmål rundt kameliders helse.

På de 20-30 årene alpakkaer og lamaer har vært i Norge har det vært rapportert om til sammen seks tilfeller av paratuberkulose, storfetuberkulose og saueskabb. Alle disse tilfellene har vist seg å være falske alarmer. Ti alpakkaer har blitt avlivet på mistanke, men viste seg å ikke ha sykdommene. Det betyr at etter 20-30 år har det fortsatt ikke blitt dokumentert en eneste sykdom på alpakka eller lama i Norge.

Det er naturlig å være skeptisk til det som er nytt, men skal vi bevege oss fremover må det også være åpning for det som er nytt. Kamelider har mye å tilby Norge og fortjener ikke å bli svartmalt slik som noen organisasjoner og personer gjør.

Vår påstand: Det er farligere for kamelider å være sammen med andre produksjonsdyr enn omvendt. Vi ser gjerne dokumentasjon på at denne påstanden ikke er sann.